De fleste produkter og bygningsdeler i boligen din har en forventet levetid. Det vil si et anslag på hvor lenge du kan regne med at produktet eller bygningsdelen vil fungere tilfredsstillende før utskifting eller rehabilitering. Anslaget er basert på erfaring og statistikk, og forutsetter at bruk og vedlikehold er gjort i henhold til anbefalinger fra produsenten.

For å vurdere hvor lenge et baderom varer, kan vi starte med å se på forventet levetid for ulike komponenter. For de viktigste delene av badet ser det omtrent slik ut:

• Membran (tettesjikt): ca. 20–30 år: Den viktigste delen av badet. Skader kan føre til lekkasjer og store følgeskader.
• Fliser og fuger: ca. 25–40 år: Avhenger av kvalitet og vedlikehold. Sprekkdannelser og slitte fuger bør utbedres.
• Våtromsmaling eller vinylbelegg: ca. 10–20 år: Har kortere levetid enn flis og krever jevnlig kontroll for fukt og slitasje.
• Vann- og avløpsrør: ca. 30–50 år: Levetiden varierer med materiale – for eksempel kobber, plast eller støpejern.
• Servant, toalett og armaturer: ca. 15–25 år: Armaturer slites først, særlig pakninger og bevegelige deler.
• Ventilasjon: ca. 20–30 år: God ventilasjon forlenger levetiden på både materialer og overflater i badet.

Dette er imidlertid ingen fasit, og det er heller ingen garanti. Ting kan holde lenger enn forventet, men også kortere. Det avhenger blant annet av kvalitet, montering og bruk. På et bad er det spesielt membranen som avgjør levetiden til badet som helhet – det er det viktigste forsvaret mot ødeleggende vannlekkasjer.

Det finnes eksempler på boligeiere som har rehabilitert baderom uten å bytte 20–30 år gammel membran – og for flere av dem har det blitt en dyr lærepenge. Det er lite å hente hos forsikringsselskapet dersom en så gammel membran er årsaken til vannlekkasjer fra et nytt bad.

Usikker på alderen?

Det er ikke alle forunt å vite hvor gammelt badet er – det er en situasjon du typisk kan havne i hvis du har kjøpt boligen brukt. Her er noen tips som hjelper deg på veien:

• Sjekk dokumentasjon: Se i tilstandsrapporten fra da boligen ble kjøpt, FDV-papirer, fakturaer eller byggesaksarkiv i kommunen.
• Spør tidligere eiere: De kan ofte fortelle når badet sist ble pusset opp.
• Vurder synlige tegn: Slitte fuger, sprekker, misfarging og svak ventilasjon tyder på eldre bad.
• Se på materialer og stil: Fliser, sluktype, armaturer og innredning kan si mye om byggeår.
• Hent inn en takstingeniør eller våtromsekspert: De kan vurdere både alder og tilstand.