Elektrobransjen har utviklet «5 sikre» som skal sørge for at kundene får tilfredsstillende dokumentasjon etter en elektrojobb. «5 sikre» er akseptert som tilfredsstillende boligdokumentasjon av Direktoratet for samfunnssikkerhet, og omfatter:

• Rapport for risikovurdering:
  Dokumenterer risikovurderingen av anlegget.
• Kursfortegnelse:
  Skal henges opp i sikringsskapet eller i umiddelbar nærhet.
• Rapport fra sluttkontroll:
  Dokumenterer at målinger og inspeksjoner av utført jobb er gjennomført.
• Utstyrsdokumentasjon:
  Gir en beskrivelse av anlegget og utstyrsprodusentens anvisninger for sikker bruk og vedlikehold.
• Samsvarserklæring:
  Viser at anlegget er i samsvar med sikkerhetskrav i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL).

Får du ikke hele pakken, er det ikke dermed sagt at elektrikeren ikke har levert tilstrekkelig dokumentasjon. Det kommer litt an på jobben. Er det kun montert en stikkontakt eller et lampepunkt, vil det for typisk ikke være behov for oppdatert kursfortegnelse eller utstyrsdokumentasjon.

Samsvarserklæringen skal imidlertid alltid følge med dette er et lovkrav til alle arbeider som utføres på elektriske anlegg. Det samme gjelder som regel risikovurdering og sluttkontoll.

For en mindre rørleggerjobb, bør du få dokumentasjon som gir deg følgende informasjon:

• Hva som er levert:
  Produkter og materialer.
• Hvor det er levert:
  Adresse/gårdsnummer/bruksnummer/leilighetsnummer.
• Hvem som har levert det:
  Kontaktinformasjon til selskapet som har gjort jobben, samt eventuelle underleverandører.
• FDV-dokumentasjon:
  Informasjon om hva som må gjøres av vedlikehold/renhold og hvor ofte disse oppgavene bør gjøres, samt hva som kreves ved driftsforstyrrelser.
• Innebygde installasjoner:
  Ting som er bygget inn, slik som vannrør, bør også være dokumentert med bilder. Dette er nyttig å vite hvis du eksempelvis skal montere hyller, knagger eller liknende.

Hvordan dette dokumenteres, er det ikke nødvendigvis en fasit på. De tre første kan for eksempel dokumenteres via en faktura eller en kvittering. FDV-dokumentasjonen løses typisk gjennom at rørleggeren oversender produkt-datablader for de leverte produktene.

Å bygge/rehabilitere et helt våtrom er en omfattende jobb som involverer flere håndverksgrupper, og som også krever mer omfattende dokumentasjon enn en mindre jobb. Ifølge Fagrådet for våtrom bør du få dokumentasjon som gir deg følgende informasjon etter en slik jobb:

• Hvor jobben er gjort:
  (Gårdsnr/Bruksnr, leilighetsnr, etasje).
• Engasjerte firmaer:
  Oversikt med kontakt-informasjon og tilhørende organisasjons- nummer.
• Utførte arbeider:
  Kortfattet beskrivelse av arbeidet for hver enkelt håndverksgruppe (rørlegger, elektriker, flislegger osv.).
• Drift/daglig bruk:
  Hva må brukeren passe på, for eksempel innstilling av termostater, styring av ventilasjonsvifte og lignende.
• Vedlikehold:
  Vedlikeholdsinstrukser for elementer i baderom som reelt krever ettersyn eller periodisk vedlikehold. Hvor ofte og på hvilken måte, f.eks. rens av sluk, vedlikehold av myk- og mørtelfuger, pleie av utstyr, overflatematerialer, rens av siler på armaturer osv.
• Produktoversikt:
  Oversikt over produkter og materialer som er benyttet. F. eks hvilken type våtromsplater og membran som er benyttet hvor, og hvem som er leverandør eller produsent av disse varene. For systemløsninger som membran, membranplater og rør-i-rør-systemer legges SINTEF Teknisk godkjenning med som en del av FDV’en, dersom produktet har en slik godkjenning.
• Dokumentasjon på fagmessig utførelse:
  Kortfattet redegjørelse om hva som er gjort på badet med tilhørende beskrivelse av hvordan gulv og vegger osv. er bygget opp. Alle skjulte konstruksjoner eller innkassinger dokumenteres med foto før lukking. Det vanntette sjiktet dokumenteres med foto som viser overgang gulv og vegg, membran ved sluk og andre gjennomføringer i gulv, membranavslutning mot terskel og dørkarm og utførelse tetting ved gjennomføringer i våtsoner på vegg. Dokumentasjonen skal gi nok informasjon til at fagperson eller takstperson kan forstå hvordan gulvene og vegger er bygget opp og hvordan det vanntette sjiktet er utført/påført.
• Ved søknadspliktige tiltak:
  Offentlige dokumenter med tanke på byggesaken. Kopi av ferdigattesten som utstedes av kommunal bygningsetat skal foreligge som en del av sluttdokumentasjonen.

Mindre snekker- eller tømrerjobber kan spenne bredt, fra å bygge anneks og terrasse til å sette inn et par vinduer eller en dør. For denne typen oppdrag bør du få dokumentasjon som gir deg informasjon om:

• Hva som er levert:
  Produkter og materialer.
• Hvor det er levert:
  Adresse/gårdsnummer/bruksnummer/leilighetsnummer.
• Hvem som har levert:
  Navn og kontakt-informasjon til selskapet og eventuelt underleverandører som har vært med på å gjøre jobben.
• FDV-dokumentasjon:
  Gir informasjon om hva som må gjøres av daglig drift/vedlikehold og renhold på de ulike produktene og hvor ofte disse oppgavene bør gjøres. Det beste er om håndverkeren legger ved produktdatablader på benyttede produkter.
• Bilder av utført arbeid:
  Dette er fordelaktig – særlig skjulte konstruksjoner bør dokumenteres med bilder.

Er det om snakksøknadspliktige tiltak, skal offentlige dokumenter med tanke på byggesaken følge med. Det inkluderer blant annet kopi av ferdigattesten som utstedes av kommunal bygningsetat.

Gjør du arbeidet selv, eksempelvis i forbindelse med et tiltak uten ansvarsrett, oppfordrer vi deg også til å dokumentere arbeidet. I Boligmappa kan du selv laste opp dokumentasjon på arbeid du gjør selv. Bruk gjerne listen over som en rettesnor for hva du bør dokumentere. Pass på at eventuelle firmaer du leier inn til deler av jobben, også dokumenterer sitt eget arbeid.

Bruker du en montør til å montere et ildsted, bør du få følgende dokumentasjon fra vedkommende:

• Hva som er levert:
  Produkter og materialer.
• Hvor det er levert:
  Adresse/gårdsnummer/bruksnummer/leilighetsnummer.
• Hvem som har levert:
  Navn og kontaktinformasjon til selskapet og eventuelt underleverandører som har vært med på å gjøre jobben.
• Kontrollerklæring:
  Kopi av kontrollerklæring som montøren sender til det lokale brann- og feiervesenet.
• Bilder av installasjonen:
  For å dokumentere hvordan installasjonen så ut ved ferdigstillelse, som kan være spesielt nyttig ved senere eierskifte eller forsikring.
• FDV-dokumentasjon:
  Som gir informasjon om hva som må gjøres av daglig drift/vedlikehold og renhold på ildstedet, samt hvor ofte disse oppgavene bør gjøres.

Å skifte taket er en stor, viktig og langsiktig investering i en bolig. Skal du selge boligen vil nytt tak også være svært positivt for potensielle kjøpere. Har du dokumentasjonen på stell, er det enda bedre. Du bør få følgende dokumentasjon etter et slikt prosjekt:

• Hva som er levert:
  Produkter og materialer.
• Hvor det er levert:
  Adresse/gårdsnummer/bruksnummer/leilighetsnummer.
• Hvem som har levert:
  Navn og kontaktinformasjon til selskapet og eventuelt underleverandører som har vært med på å gjøre jobben.
• Produkt/FDV-dokumentasjon fra materialleverandører:
  F.eks. dokumentasjon på takstein, takplater, undertak, vindsperre, beslag, takrenner osv. Dette gir blant annet informasjon om hva som må gjøres av drift/vedlikehold og renhold på de ulike produktene, samt hvor ofte det bør gjøres.
• Bilder av arbeidet:
  Før-, under- og etterbilder dokumenterer at arbeidet er riktig utført korrekt, og at eventuelle skader er utbedret.
• Ekstra:
  Et ekstra pluss er om håndverkeren leverer en bekreftelse på at arbeidet er utført i henhold til gjeldende byggteknisk forskrift (TEK17), produsentens monteringsanvisninger og at nødvendig egenkontroll av ting som lufting, underlag, innfesting er gjennomført.

Omfatter arbeidet søknadsplikt, skal også søknad og ferdigattest være med.

Velfungerende drenering har alltid vært avgjørende, men med mer ekstremvær og styrtregn blir det bare viktigere i årene som kommer. Drenerer du rundt huset, er det viktig å ha dokumentasjon som viser at arbeidet er gjort på riktig måte. Derfor bør utførende håndverker levere følgende dokumentasjon:

• Hvor prosjektet er utført og hvem som har gjort det:
  Adresse/gårdsnummer/bruksnummer, navn og kontaktinformasjon til selskapet. Inkluderer også eventuelle underleverandører som har vært med på å gjøre jobben.
• Spesifikasjon av jobben:
  Vise hva som er gjort (lengde, dybde, type drenering) og hvilke materialer/produkter som er brukt (drensrør, isolasjon, masser) Eventuelle tegninger/skisser over drenssystemet bør også inkluderes her.
• Arbeidsbeskrivelse/rapport fra entreprenør:
  Beskrive fremgangsmåte og teknisk løsning (f.eks. fallforhold, dybde, plassering av drensledning, type masser og pukk, eventuelle fuktsperrer og grunnmursplater). Bør også inneholde informasjon om omfang (hele huset, kun én side, osv.).
• Bilder før, under og etter arbeid:
  Bør vise grøftene, drensrør, pukk, isolasjon og tilbakefylling. Svært nyttig ved framtidige reparasjoner, vedlikehold eller hvis det skulle oppstå tvil om arbeidet faktisk er utført.
• Produktdatablader på brukte materialer:
  For eksempel på drensrør, knotteplast, grunnmursplate, fiberduk, isolasjon (XPS) osv. Dette er nyttig ved spørsmål om vedlikehold eller levetid.
• FDV-dokumentasjon (forvaltning, drift, vedlikehold):
  Beskriver hvordan dreneringen bør kontrolleres og vedlikeholdes (f.eks. rensing av sandfang, sjekk av utløp).

Det kan godt hende at jobben du har fått utført, ikke står oppført i oversikten. Fortvil ikke, vi har noen generelle tips til deg.

Dokumentasjon handler i bunn og grunn om noen ganske enkle ting:

• Hva har blitt gjort?
• Hvem gjorde det?
• Når ble det gjort?
• Hvilke materialer eller produkter ble brukt til å gjøre jobben?

Dokumentasjonen en håndverker leverer fra seg etter et oppdrag, bør med andre ord kunne svare på denne typen spørsmål og derfor inneholde:

• Hvem som har gjort jobben:
  Navn og kontakt-informasjon til selskapet og eventuelt under-leverandører som har vært med på å gjøre jobben.
• Hvor jobben er gjort:
  Adresse/gårdsnummer/bruksnummer/leilighetsnummer.
• Hva som er levert:
  Produkter og materialer.

I tillegg skal dokumentasjonen sette deg i stand til å drive forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av det som er montert eller bygget. Hvor ofte skal sluket renses? Hvordan bør terrassebordene på den nye terrassen behandles? Er det behov for å teste sikringringene i det nye sikringsskapet?

Slike ting skal du få vite i FDV-dokumentasjonen du bør få. Ofte løses dette ved at håndverkeren oversender produktdatablader på relevante produkter, men det kan også gjøre på andre måter.

Mange jobber i og rundt huset kan du gjøre selv, men da bør du også huske på dokumentasjon.

Så langt som mulig, bør du samle den samme dokumentasjonen som du ellers ville forventet å få fra en håndverker. Det vil si at du bør dokumentere når jobben er gjort, hvilke materialer du har brukt og samle sammen relevante produktdatablader og bruksanvisninger på produkter du har montert eller installert. På den måten har du full oversikt over ditt eget prosjekt.

Alt dette kan du enkelt legge i Boligmappa, som har en egen seksjon for dine egne prosjekter. Da kan du enkelt finne tilbake til fargekoder på veggene, bruksanvisninger til produkter og kvitteringer på kjøp av varer. Og den dagen du selger boligen, kan neste eier også nyte godt av at du har gjort en skikkelig jobb.